Phased Array - Når én antenne blir til hundre virtuelle radarer
På gamle krigsskip var radarene massive skåler som roterte kontinuerlig for å skanne etter fly i alle retninger. Phased Array er den moderne løsningen på samme problem - men uten noen bevegelige deler. I stedet bruker den matematikk og elektronikk for å styre radiobølgene digitalt.
Prinsippet kan forklares med en enkel analogi. Forestill deg at du har mange små høyttalere stilt opp på rad. Hvis alle spiller av samme lyd samtidig, vil lyden spre seg i alle retninger. Men hvis du kontrollerer nøyaktig når hver enkelt høyttaler spiller av lyden - kanskje noen millisekunder forskjøvet - kan du få lydbølgene til å konstruktivt forsterke hverandre i én spesifikk retning. Du kan "styre" lyden uten å fysisk flytte høyttalerne. Det samme prinsippet gjelder for radiobølger.
En tradisjonell RFID-antenne sender i én fast retning. Du får den dekningen du får, og hvis du vil dekke et annet område må du fysisk flytte eller justere antennen.
En Phased Array-antenne består av mange små antenneelementer som alle styres individuelt av elektronikk. Ved å justere timing og fase på signalene fra hvert element, kan systemet elektronisk "svinge" strålen i ulike retninger uten at noen mekaniske deler beveger seg.
Resultatene er imponerende. Moderne Phased Array-systemer har opptil 100 ganger bedre følsomhet enn tradisjonelle RFID-lesere. Det betyr at de kan lese selv svake signaler fra tags på stor avstand, eller tags som er skjult bak metall eller andre hindringer. De kan lokalisere tags med høy presisjon i stedet for bare å registrere at "noe er i området." Og fordi hele systemet er elektronisk styrt, skjer skanningen lynraskt uten mekanisk slitasje.
Teknologien brukes i dag i løsninger som RF control, Zebras ATR7000 og Acceliots STARflex-lesere. Disse systemene kan lese tags inne i et miljø hvor tradisjonell RFID vanligvis sliter. De kan dekke store områder med færre lesere, og gi sanntids lokalisering av tusenvis av objekter samtidig. Dette er ikke fremtidens teknologi - det er teknologi som allerede brukes i produksjon i dag, men som fortsatt føles litt magisk når man ser resultatene.