Gjennom flere år har det vært forsket på Sildevandring og hvordan man kunne få mer innsikt i det som skjer i havet. Forskningen og målinger er begrenset og ressurskrevende, og ofte har man fra fiskeribransjen følt at forskningen ikke har vært i tråd med det man faktisk har observert og erfart fra fiskeriene.

Målinger fra havforskningsinstituttet, blant annet målinger i bestanddelen fisk, definerer hvor mye fiskeflåten kan fiske av en gitt art. En av disse målingene hadde kritiske følger bl.a. ved at man basert innførte strenge restriksjoner for mengden fisk som skulle bli fanget. Dette var levebrødet til mange fiskere og basert på faktisk fangstdata fra ulike områder, bl.a. lenger vest enn der forskningen hadde tatt sine målinger, mente de at mengden fisk i havet måtte være mye større en forskningen skulle tilsi.

Basert på dette ønsker man å spore fisken på en langt bedre og mer presis måte. og bl.a.. kunne se hvordan Sild vil vandre langs norskekysten. Invig har sammen med partner Digitread Connect, spesialisert seg på å innhente, bearbeide og visualisere data på en brukervennlig måte slik at den kan anvendes av ulike aktører. Basert på bl.a. data fra forskning og fangst er det på oppdrag fra NAIS blitt utviklet et system - Fishguider - hvor man visualiserer data på sjøkart. Forskningsdata i kombinasjon med kilder som f.eks. båtdata, posisjon, værdata mm. danner grunnlag for en meget brukervennlig og innholdsrik plattform for aktører innen fiskeribransjen.

“En utrolig god opplevelse av å ha en ferdig applikasjon fra første kundemøte. Dette gjorde at vi kunne gi innspill og aktivt delta i utviklingsprosessen”

— Are Prytz Berset, Fishguider - NAIS

Ved å ha innsikt i hvor fisken befinner seg, kan man bruke mindre tid på å «lete» etter fisken. Tidligere har man synset, «spionert» på andre eller fulgt tidligere ruter. Dette er ikke lenger så lett når fisken flytter på seg. Nå skal man starte en bærekraftig tilnærming hvor man forsøker å gå rett på fiskestimene. Effektivitet gir store besparelser, både i utslipp, forbruk og kostnader. Planen er også at Fishguider videreutvikles ved at den også henter inn både forbruksdata fra maskiner samt data fra sonarer, aspik og GPS. Dette er da informasjon som kan deles mellom brukerne av Fishguider og samtidig brukes til å videreutvikle algorimen som predikerer fiskevandringen. Et tenkt scenario er at forskningsinstitusjonene vil få sanntidsdata fra et mye større felt enn man får fra de tradisjonelle forskningsturene man tar langs kysten. Da kan man bl.a. frigjøre tid på å følge stimer for å forstå mer om hvor og hvorfor de beveger seg på måten man gjør.